Singelliv - Thea Fredheim Lian - Har kjærligheten blitt svipbar?

Har kjærligheten blitt sveipbar?

Kjærligheten har endret seg drastisk de siste årene. Det ikke er så lett å sette fingeren på problemet – eller kanskje er det nettopp fordi det er så lett å sette fingeren på det?

Inntoget av Tinder i det norske sjekkemarkedet har ikke bare vært med på å øke omsetningen på barer og restauranter landet rundt, men det har skapt ringvirkninger for oss single på jakt. Markedet (for det er lov å omtale kjærlighet som et marked, ikke sant?) er tøffere, konkurransen er hardere. Det har rett og slett blitt vanskeligere å finne den rette.

Må snakk om kjærlighet være så klisjéfylt?

Jeg føler at jeg er verdens største klisjé som velger å skrive om nettopp kjærlighet, livet som singel og fiskene i havet i storbyen. Akkurat som Carrie i Sex & Singelliv (kanskje ikke akkurat) undrer jeg ofte på jakten etter kjærligheten. Det er omtrent det eneste jeg snakker om med mine single venninner, helst over et glass vin legger vi ut om menn vi har datet, dater, ligger med, nektet å ligge med, droppet. Noen ting går aldri av moten, kanskje. Kjærlighet har vært gjenstand for utallige bøker, dikt, maleri og sanger. Vi kan gå så langt tilbake til Bibelens tid og bli overøst av kjærlighet.

Men ja. Here it goes:

Jeg har nå vært singel. I over tre år. Jeg lever veldig godt med det, selv om alderen begynner å nærme seg det store tre null-tallet og jeg kanskje burde begynne å stresse mer over sivilstatusen min, eller mangelen på det. Livet mitt er fint, jeg fyller det med fine venner og familie, flotte opplevelser, jobb og karriere med litt moro på si. Jeg kan ikke klage. Men jeg har fortsatt ikke funnet Mannen med stor M. Ikke at jeg leter, altså.

De fleste sier at han dukker opp når du minst venter det, så jeg har minst ventet det i alle fall det siste året og det har ikke hjulpet. Derfor lastet jeg ned den store flammen for en tid tilbake – appen Tinder – og bestemte meg for å gi det en sjanse. Fordi hei, hvis ikke Internettet kan hjelpe meg med å finne drømmekaren, hvem kan vel da?

Fortsett å sveipe.

Med appen åpen og hjertet i helspenn begynte jeg å sveipe gjennom Oslos mannfolk. Sakte i starten, jeg ville forsikre meg om at dette var en ålreit fyr eller ikke. Det hadde vært skandale om jeg hadde bladd forbi mannen i mitt liv, så jeg tittet gjennom bildene, leste profilen og vurderte nøye om dette var verdt en høyre-sveip.

Men da jeg ble mer vant, og søndagsaktiviteten i stor grad besto av å sjekke appen gled fingeren fortere og fortere gjennom bunken med menn på jakt etter den rette. Nei takk, gutt med solbriller. Nei takk, mann med selfie i speilet. Nei takk, du jeg ikke vet hvem er av den store guttegjengen. Hei, kjekkas med fire ålreite bilder og nitten felles venner på Facebook. Og sånn gikk no dagan. Det ble til og med en date eller to.

Har han ikke riktig jobb? Sveip til venstre. Har han dårlig ånde? Sveip til venstre.

Jo lenger jeg ble lokket inn i appen, desto vanskeligere ble det å slå seg til ro. Tanken om at det alltid finnes noen som er kjekkere, som passer litt bedre, som har litt flere felles venner eller likes på Facebook ble vanskelig å slå fra seg. Mobiltelefonen brant. Med hele Oslos singelmarked i lomma ble jeg stadig mer kynisk.

Jeg glemte litt at det er personen jeg har falt for tidligere, kjemien, den umiddelbare tiltrekningen og humoren. Ja takk, humor! Og når jeg først traff en slik person, så jeg røyken stige opp fra lomma hans. For jeg var jammen ikke helt perfekt jeg heller.

Vi er blitt nettopp kyniske. Med en nesten utømmelig tilgang til single mennesker er det alt for lett å tenke at det alltid finnes noen bedre. Men vet du hva? Kjærlighet handler om så mye mer enn å finne ”Den rette” ut fra et sett med predefinerte kriterier. Et godt forhold utvikler seg over tid, og gir du ikke forholdet den rette tiden og den rette innsatsen står du på like bar bakke som før. Derfor valgte jeg bort den digitale jakten.

Appen er slettet. Matchene også. Jeg går herved analogt.

Tags:
0 delinger

Thea er 30 år, bor på Grünerløkka i Oslo og utdannet siviløkonom. Drømmer å bli forfatter når hun blir stor og prøver å realisere denne drømmen på lifeofoslo.com.

Forrige artikkel

Jobbsøking: En fulltidsjobb

Neste artikkel

Murene som skiller oss

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *