linn-jeg-gleder-meg

Når ensom blir tosom

Bilde av Anete Lūsiņa.

Jeg er en sånn person som er totalt avhengig av å glede meg til noe. I et hektisk, og tidvis grått, voksenliv er det avgjørende at jeg kan se frem til en kveld med venninner, god mat, en tur på hytta eller en helgetur.

Jeg finner glede i å takke ja til konsertinvitasjoner og å kjøpe teaterbilletter til forestillinger mange måneder frem i tid. Jeg tror neppe jeg er spesielt unik der.

Det som er annerledes nå er at jeg har et nytt aspekt med glede i livet. Jeg har nye ting å glede meg til; ting jeg ikke har vært klar over at det går an å glede seg til i det hele tatt. Jeg gleder meg til å stå opp en halvtime tidligere enn jeg trenger, kun for å møte han på Kaffebrenneriet før jobb. Jeg gleder meg til å sitte i en bil, så lenge det er han jeg er på tur med.

Jeg gleder meg til å se Sopranos-episoder jeg har sett fem ganger før, og til og med til å bli irritert over at han ikke følger med. Jeg gleder meg til den neste regnværsdagen, til sure høstkvelder og til slapsete juleferie. Jeg gleder meg til helt sånne hverdagslige ting som å handle mat, diskutere hva vi skal spise til middag og hvilken film vi skal sovne til neste fredag.

Vi. Jeg er plutselig en del av et vi.

En tosomhet. Det føles så rart, så skummelt og så himla fint. Jeg er ikke så god på dette med tosomhet. Ikke enda, men jeg gleder meg allikevel. Jeg gleder meg til å bli bedre til å dele, til å smile, til å ikke bli irritert, til å godta ulikheter og til å bare være en av to. Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent, og jeg gleder meg til å vise mer av hvem jeg er som person. Jeg gleder meg til jeg klarer å sove hele natten på tross av snorking, til å våkne sammen, slumre sammen og til å stå opp sammen. Jeg gleder meg til å lage mat som han er så barnlig takknemlig for å få servert. Jeg gleder meg til alle de små tingene, og jeg gleder meg til de større. Mest av alt gleder jeg meg til å lære at det går an å glede seg til fremtiden.

Fy flate som jeg gleder meg!

linn-september

Tags:
0 delinger
Linn er feminist, skribent, blogger og pedagog. Stolt eier av dachsen cava og elsker teltturer. Opptatt av alt som rører seg i samfunnet og skriker (les skriver) om urettferdighet på Kommentarfeltet.
Forrige artikkel

Voldtekt: Min historie

Neste artikkel

Jeg ligger ikke på sofaen fordi det er digg

  1. 29. september 2017

    For et fint innlegg <3 Hurra for kjærligheten!

    1. 30. september 2017

      <3 !

    2. SnapKollektivet
      10. oktober 2017

      Hurra! <3

  2. Ragnhild
    30. september 2017

    Åh, så fint! <3

    1. SnapKollektivet
      10. oktober 2017

      <3 <3 Tusen takk!

  3. 1. oktober 2017

    Dette innlegget var innmari koselig! <3

    1. SnapKollektivet
      10. oktober 2017

      <3 !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: