depresjon uoppredd seng under vinduet

Alle andre, men ikke meg

Depresjon? Jeg? Det kan vel ikke stemme. Selv om følgerne våre har sagt det lenge, har det tatt meg en evighet å forstå det selv. Dette er min takk til dere som følger, som heier, som deler deres historie med SnapKollektivet. Jeg er så uendelig takknemlig. Å ha dere med på slep gjør enhver dag så evig mye lettere.

13. desember

Klumpen i magen har vokst seg rekordstor over to uker. Siden sist jeg snakket med dere, bestilte jeg legetime på bakgrunn av hvordan livet mitt hadde fortont seg i det siste. Søvnproblemer, manglende apetitt, manglende evne til å engasjere meg eller glede meg over livet mitt. Hver minste lille aktivitet i hverdagen har vært et ork. Gå med søpla? Glem det. Lage middag? Ikke i dag. Pusse tenna? Alt for slitsomt.

Gråtende legger jeg frem dette for legen, og går ut derfra med lappen «depresjon». For første gang i mitt liv har jeg – «sterke» jeg – fått en psykisk lidelse. Selv om det føltes uendelig godt å få et stempel på hvorfor livet mitt har vært som det har vært i det siste, hadde jeg aldri trodd at dette skulle ramme meg. Jeg er da vel ikke «sånn»?

Det finnes ingen «sånne»

Depresjon er en vanlig psykisk helseplage, og mellom 20 til 30 prosent av oss vil få en depresjon en gang gjennom livet. Det er helt vanlig å føle seg trist, å ha dårlige dager og bli lei seg over det som skjer i livet ditt. Når det begynner å gå ut over din evne til å fungere i hverdagen, begynner vi å snakke om sykdom. Typiske symptomer er nedsatt interesse for ting du vanligvis liker, nedstemthet og følelsen av å være veldig trøtt. Du kan også ha søvnforstyrrelser eller apetittforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og lav selvtillit, i følge Lommelegen.  Hvis du har noen av disse symptomene, kan det være lurt å finne noen å snakke med, eller ta en tur til legen.

Tilbake til SnapKollektivet

Jeg har hatt det vanskelig over lengre tid. Flere av dere som følger har nevnt at det høres ut som en depresjon, og at jeg burde bestille legetime. Støttemeldingene før timen var mange. Heiarop. Jeg ble rakere i ryggen, og mer bestemt på å skulle ta tak i livet mitt. Alt på grunn av et lite, stort og fantastisk nettsamfunn SnapKollektivet har utviklet seg til å bli.

16. desember 2017

Nytt tema, min dag: «En annerledes jul». Tør jeg virkelig å snakke om dette? Denne jula er annerledes, og kommer til å være annerledes, for fokuset denne jula er på å bli frisk, å bli glad igjen. Jeg gikk runde på runde, tenkte og argumenterte, før jeg kom frem til at målet med SnapKollektivet har alltid vært å snakke om det som er vanskelig. Å prøve å hjelpe andre. Ved å dele.

Etter første snap begynte meldingene å renne inn. Støttende beskjeder fra dere som har vært bekymret for meg. Gode råd fra dere som har vært gjennom det samme. «Du er ikke alene» var gjennomgangsbeskjeden. For vi er flere som sliter. Følelsen av å ikke være alene når jeg står oppi kanskje det vanskeligste i livet mitt så langt, har vært enormt betryggende. De varme meldingene fra dere som følger har hjulpet mer enn dere kan tenke dere. Så redd jeg var før jeg begynte dagen, og så varm jeg ble utover timene jeg delte. Vi er virkelig verdens beste, lille gjeng, SnapKollektivet og følgerne.

Jeg vil bare si takk. Jeg er så uendelig takknemlig for alle dere fine mennesker som finnes der ute. Livet mitt har blitt femten tusen ganger bedre etter at jeg ble kjent med dere. Takk for meldingene. Takk for støttende ord. Takk for tipsene. Takk for heiaropene. Dere er best.

Og hei – god jul, da.

Bilde av Viktoria Hall-Waldhauser.

Tags:
0 delinger
Thea er 30 år, bor på Grünerløkka i Oslo og utdannet siviløkonom. Drømmer å bli forfatter når hun blir stor og prøver å realisere denne drømmen på lifeofoslo.com.
Forrige artikkel

#metoo – la demningen briste!

Neste artikkel

Interseksjonalitet: Et feministisk perspektiv

  1. 21. desember 2017

    Thea <3 <3 <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: